Digital Innlandet, teknologi, KI og beredskap
- for 6 døgn siden
- 4 min lesing
Hvis vi skal ha en tryggere fremtid uten å være avhengig av USA og Kina må vi samarbeide i Norden og Europa, og vi må investere mer i Norske og Europeiske teknologiselskaper.
– Her i Innlandet må vi styrke det faglige fellesskapet og tilrettelegge for de forretningsmessige mulighetene. For å kunne ta samfunnsansvar, så må vi tjene penger.
I to dager på "Vinter@Ilsetra 2026", har beslutningstakere fra Innlandets teknologibedrifter diskutert KI og digitalisering i regi av Digital Innlandet, et nettverk for IT- og teknologibedrifter.
Norsk KI-utvikling
I sitt innlegg fortalte Eidsiva Digital, ved Eskil Skoglund, hvorfor de mener utvikling av norsk KI er viktig. Det handler om kontroll på data og modeller, om personvern og etikk, og om å bygge løsninger som styrker både samfunnsansvar og konkurransekraft.
Kunstig intelligens
Visste du at 70% av KI-bruken ikke er arbeidsrelatert? Mange av oss har begynt å behandle KI som mennesker helt automatisk fordi vi er sosiale og høflige av natur. Dette var noe av utgangspunktet da Marita Skjuve, seniorforsker i SINTEF Digital, åpnet Digital Innlandet som første foredragsholder med innlegget «Samspillet mellom KI og mennesker».
Vi blir mer påvirket av KI enn vi kanskje tror. Spør du heller KI enn en kollega når du lurer på noe? Det setter jo spørsmål til hva som skjer med erfaringsutveksling på arbeidsplassen.
–ChatGPT springer ut av amerikanske språkmodeller, og modellen speiler innholdet den er blitt trent på. Det vil si tekster og andre data med underliggende, amerikanske verdisett, sa Sven Størmer Thaulow tidligere til Aftenposten. (sintef.no)
Det er også sett på om legens kompetanse svekkes ved bruk av Chat GPT. Kreativitet, oppmerksomhet og hukommelse reduseres. (tidsskriftet.no)
"Få ting ut av skya"
Å «få ting ut av skya» handler ikke bare om teknologi, men om kontroll og valg. Geopolitikken er nå helt på dørstokken, noe som tvinger både virksomheter og kommuner til å tenke digital suverenitet. Systemene vi bruker i dag er i stor grad verken norske eller europeiske, og selv når vi utvikler norske språkmodeller, ligger de ofte på amerikanskutviklede plattformer. Simen Sommerfeldt i Bouvet tok for seg hva som faktisk skjer med KI i norske virksomheter akkurat nå.
Ambisjonen om å få mer ut av eksisterende skyløsninger står ofte i kontrast til praksis, der mange bremser videre investeringer. Usikkerhet rundt etikk, personvern, ansattes personvern og risiko veier tungt. Skal KI gi god nytte, krever det mer enn ferdige verktøy. Det handler om å bygge riktig grunnmur med informasjonsarkitektur og dataplattformer, og om å integrere KI i prosesser, ikke bare bruke det som kontorstøtte. Mindre risiko og mer tillit ble trukket frem som avgjørende, sammen med hensyn til menneskerettigheter og miljø.
Behovet for tydeligere rammer og tryggere bruk ble også løftet, blant annet gjennom nasjonale initiativ som KI Norge.
Peisprat om samfunnsberedskap
God samfunnsberedskap handler mindre om planer i en skuff, og mer om hva som faktisk fungerer når noe uventet skjer.
Hvordan står det til hos dere?
Vet folk hva de skal gjøre hvis en kritisk funksjon faller bort?
Finnes det alternative løsninger hvis systemer, leveranser eller teknologi svikter?
Hvor sårbar er virksomheten hvis én eller to nøkkelpersoner blir borte?
Og hvilke deler av beredskapen er dere faktisk forberedt på, og hvilke håper dere bare aldri blir satt på prøve?
Dette var utgangspunktet for en uformell peisprat om samfunnsberedskap mellom næringslivet og kommunen, ledet av Heidi Erikstad og Asbjørn Lunde i Elverum Vekst, som jobber med satsingen Elverum pluss.
Samtalen kretset rundt hva «god beredskap» betyr sett fra virksomhetenes ståsted. Når blir beredskap en del av hverdagen, ikke bare noe man tenker på i krise. Hvor møter dere beredskap i egen drift i dag, for eksempel gjennom backup-løsninger, leverandørvalg eller organisering av kompetanse. Og hvor går grensen mellom det dere gjør for å sikre egen virksomhet, og det som også har betydning for lokalsamfunnet. Flere pekte på usikkerhet rundt forventninger. Hva er det egentlig forventet at dere skal øve på, og hva er kommunens rolle i dette. Samtalen viste tydelig at beredskap i næringslivet handler like mye om mennesker, samarbeid og tillit, som om planer og teknologi.
Husk å satse på de unge som skal lære og få mer erfaring
Ellers fikk vi en viktig påminnelse fra Espen Bergh i Crayon om å se forbi KI-hypen og fortsette å investere i mennesker, særlig ung kompetanse.
– Hva gjør du når folk slutter og tar med seg kompetansen? Det tapet løses ikke av KI. Det kan tvert imot forsterkes. Når vi tror at KI kan erstatte erfaring, slutter vi å investere i mennesker.
Han pekte også på en utfordring i konsulentbransjen, der kunder i anbudsprosesser ofte etterspør kun svært erfarne ressurser. Skal vi lykkes over tid, må unge få mulighet til å bygge erfaring, på samme måte som i mer tradisjonelle yrkesfag.
Europeisk samarbeid i en mer urolig tid
Morten Irgens fra OsloMet var klar på at akademia, næringsliv og myndigheter sammen må ta ansvar for Europas teknologiske handlingsrom og fremtidige velferd. I en tid preget av cyberangrep, desinformasjon og økt geopolitisk spenning, holder det ikke at hvert land jobber alene. Norge kan ikke løse dette på egen hånd. Vi må samarbeide tettere i Norden og i Europa. Samtidig er det en tydelig utfordring at de største teknologiselskapene i dag er enten amerikanske eller kinesiske.
Elverum Vekst og Digital Innlandet
For oss i Elverum Vekst er partnerskapet med Digital Innlandet en naturlig forlengelse av samarbeid vi allerede har i Innlandet. Vi har lenge jobbet tett med andre miljøer, og gjennom dette nettverket styrker vi koblingen særlig mot tech-bransjen. Det gir oss tilgang til kompetanse og erfaringer som kommer både næringslivet og innbyggerne i Elverum til gode. Skal vi få til utvikling og styrke satsingen på helse og beredskap fremover, må vi gjøre det sammen med andre.
