top of page
Elverumpluss LOGO.png

Bygdekvinnelaget er en beredskapsorganisasjon

  • 7. mai
  • 5 min lesing

Oppdatert: 9. mai

Bygdekvinnelaget bygger trygghet med lokal mat, kunnskap og fellesskap.


Oddrun Merete Rosvoll Sagevik, leder i  Hedmark Bygdekvinnelag
Oddrun Merete Rosvoll Sagevik, leder i  Hedmark Bygdekvinnelag

Når beredskap diskuteres, tenker mange på vannkanner, batterier og hermetikk. For Bygdekvinnelaget handler beredskap om langt mer enn matlager. Det handler om lokal kunnskap, praktiske ferdigheter og mennesker som kjenner hverandre. Leder i Hedmark Bygdekvinnelag, Oddrun Merete Rosvoll Sagevik, mener vi har mye å vinne på å se beredskap med nye øyne.


En beredskapsressurs mange overser

– Mange er fortsatt ikke opptatt av beredskap, sier Oddrun Merete Rosvoll Sagevik.

Som leder i Hedmark Bygdekvinnelag møter hun ofte holdningen om at beredskap først og fremst er myndighetenes ansvar.

– Mange sier «jeg har jo betalt skatt i alle år». Men beredskap starter hjemme, i nærmiljøet og i fellesskapet.


Poteten som beredskapshelt



Oddrun reiser rundt i distriktet annenhver helg for å snakke om beredskap, lokal mat og matkultur. Et av de viktigste symbolene er poteten.

– Poteten er næringsrik, lokal og utrolig allsidig. Vi arrangerer til og med NM i potetskrelling.

Poenget er enkelt. Ris og avokado produseres ikke i Norge. Mat som reiser langt gjør oss mer sårbare. Lokal mat er både mer bærekraftig og bedre beredskap.


Praktisk kunnskap er nøkkelen i matberedskap

I Norges Bygdekvinnelag står undervisning sentralt.

– Når det gjelder praktisk matkunnskap, skal det egentlig ikke så mye til. Men du må ta deg tid og planlegge litt.

Hun er tydelig på at dette også handler om neste generasjon.


– Vi må lære ungene å lage mat. Det er ikke særlig næring i boksmat som lapskaus eller spaghetti på boks.


Et konkret råd er å laste ned matoppskrifter fra Bygdekvinnelaget og legge dem i beredskapskassa.

– Da har du kunnskap tilgjengelig når du trenger den.


Lokal mat er mer populært enn før

Oddrun opplever at det er en positiv utvikling.


– Det er trendy å lage mat fra bunnen av nå. Kvalitet og gode råvarer betyr mer for folk.

Kjøp av lokal mat er også i vekst.


– Jo mer vi handler av lokalproduserte råvarer, jo bedre står vi rustet mot kjedebutikkene. Det er lite som fremmer næringsrik mat der.

Hun har et enkelt forslag til dem.

– Sett fram et bord med lokale råvarer og en oppskrift. Det trenger ikke være mer komplisert.


Det er ikke dyrt med god mat om du planlegger litt

Mange peker på pris som en barriere. Oddrun mener det handler om perspektiv.

– Bruk hele dyret, fra snute til hale. Bruk hele grønnsaken. Planlegging gjør at dette ikke blir dyrt.

Hun mener tidsklemma ofte brukes som forklaring.

– Alle er så travle at de ikke har tid til å lage næringsrik mat. Men det er nettopp da vi trenger den mest.


Ungdom, TikTok og tradisjonsmat

Bygdekvinnelaget jobber aktivt med rekruttering av unge.

– Vi har en ung-satsing, og i hele landet er det rundt 40 unge medlemmer. Det er de som kommer etter oss.

Prosjektet Stikling Studio er ett eksempel. To 14‑åringer, Åse og Selma, lager tradisjonsmat fra bunnen av og deler det på TikTok.

– Det viser at tradisjonsmat og ny teknologi kan gå hånd i hånd.


Bygdekvinnene er en ressurs kommunene bør bruke mer

Bygdekvinnelaget samarbeider med Bondelaget og Hedmark Bygdeungdomslag, og er representert i kommunenes beredskapsgrupper.

– Likevel er det mange kommuner som ikke er klar over hvilken ressurs de sitter på.


Beredskap handler også om omsorg.

– Se mennesket. Ha omtanke. Vi kan bidra med alt fra vann og mat til organisering av store fellesskap. Og vi har lokalkunnskap. Vi vet hvor folk bor og hvordan man kommer fram.


Praktisk matkunnskap fra generasjon til generasjon

For Oddrun er beredskap tett knyttet til egen erfaring.

– Jeg vokste opp med god lokal mat uten å kalle det beredskap. Bestemor lærte meg om jorda, mormor om havet, og mamma bandt alt sammen.

Hun minnes syltetøyglassene som sto som perler på en snor i kjelleren hos mormor.

– Hun hadde 14 unger som skulle holdes i live året rundt.


Kanskje er tiden inne for Elverum

I dag finnes det ikke et eget bygdekvinnelag i Elverum.

– Du trenger ikke å være fra gård for å bli med. Vi tar imot både kvinner og menn, selv om vi ikke bytter navn.

Oddrun håper flere vil engasjere seg.

– Dugnad er gøy, inkluderende og bygger levende bygder. Kanskje er det på tide at Elverum får sitt eget bygdekvinnelag?


Fakta:

• Norges Bygdekvinnelag har over 11 000 medlemmer

• Hedmark Bygdekvinnelag har rundt 1150 medlemmer


Norges Bygdevinnelag tar totalforsvarsåret 2026 på alvor og jobber bredt med beredskap.

Under Stortingets behandling av stortingsmeldingen om totalberedskap i 2025, Forberedt på krise og krig, ble Norges Bygdekvinnelag anerkjent som en mat- og omsorgsberedskapsorganisasjon og en ressurs i totalberedskapen for Norge. Det betyr i praksis at Norges Bygdekvinnelag som en frivillig organisasjon ønsker å ta en større rolle i totalberedskapen for landet vårt. Les mer på bygdekvinnelaget.no





Matoppskrifter


POTETSUPPE A LA HEDMARK BYGDEKVINNELAG



Ca 4 porsjoner


800 GR POTET, Vi brukte Nansen og Solist, ikke nødvendigvis godt skrelt, skader ikke med litt skrell i suppa, men godt vasket. 

2 fedd HVITLØK

8 dl KRAFT - her kan du velge enten kylling/høns eller grønnsakskraft

1 hel PURRE - bruker både det hvite og det grønne. Vask den godt

1 liter FLØTE

1 hel GUL LØK

2 DL SKIKKELIG RØMME

1 DL CREME FRAICHE

SALT etter din smak og ønske

PEPPER etter ditt smak og ønske

Smør og norsk rapsolje til oppstarten. 


Fremgangsmåte

  1. Skrell potetene og skjær dem i terninger. Finhakk løk (og hvitløk hvis du bruker det).

  2. Smelt smør i en kjele på rett før maks varme og surr løk (og hvitløk) blank, uten at den brunes.

  3. Tilsett potetene og kraften. Kok opp og la småkoke i 30 minutter, til potetene er møre.

  4. Tilsett fløte, rømme m mer til ønsket konsistens

  5. Kjør suppen glatt med stavmikser

  6. Varm forsiktig opp igjen.

  7. Smak til med salt, pepper. 

  8. Server varm med ønsket tilbehør, vi brukte focaccia bakt med mel fra Kvelde Mølle


Focaccia med mel fra Kvelde (ca. 1 langpanne)

Ingredienser

  • 5 dl lunkent vann

  • 25 g fersk gjær (eller ½ pose tørrgjær)

  • 2 ss olivenolje

  • 2 ts salt

  • ca. 8–9 dl hvetemel fra Kvelde


Topping:

  • God norsk rapsolje

  • Flaksalt


Fremgangsmåte

  1. Løs opp gjæren i lunkent vann. Bland inn olivenolje og salt.

  2. Rør inn melet litt etter litt. Deigen skal være veldig klissete, ikke fristende å elte.

  3. Dekk bollen med plast eller lokk og la heve 1–1,5 time, til dobbel størrelse.

  4. Ha godt med olivenolje i en langpanne. Hell deigen forsiktig over og dra den utover med oljede fingre.

  5. La etterheve 20–30 minutter.

  6. Trykk fingertupper ned i deigen, drypp over rikelig med olivenolje, strø på salt og rosmarin.

  7. Stek på 225 °C (over/undervarme) i 20–25 minutter, til gyllen og sprø.


Tips spesielt for Kvelde-mel

  • Steinmalt mel trekker litt mer vann, så deigen kan trenge litt ekstra væske.



Matberedskap, trygghet og felleskap


Norvern ved Pia Haugseth og Elverum kommune inviterte til et åpent trygghetstreff om matberedskap den 7. mai. Arrangementet ble raskt fylt opp og påmeldingen måtte stenge fordi interessen var større enn vi hadde kapasitet til.


Nils Flatmark, nordisk mester i kokkekunst og Oddrun inspirerte oss til å komme i gang med beredskapskjøkkenet.



Potetsuppe og focaccia til 60 personer i Elverum

Vi fikk en god smak av den nydelige potetsuppa med focaccia som tilbehør da arrangementet startet.


Jon Vestli øser opp suppe til alle 😊
Jon Vestli øser opp suppe til alle 😊





bottom of page